© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 26. september 2016

Jobbe, jobbe

Årrhh, mye jobbing for tiden. Da jeg satte opp turnusen var jeg nok ikke helt klar over hva jeg utsatte meg selv for. Denne uka er litt ekstrem, men det er snart ei ny helg. Tirsdag hadde jeg fri, dagvakt onsdag og torsdag, kveldsvakt fredag og lørdag, dagvakt søndag, kveldsvakt mandag, dagvakt tirsdag og så går jeg på nattevakt onsdag og torsdag kveld. Fredag morgen begynner helgen min. Jeg ser i grunnen frem til det.

Jeg har forresten lyst på ny mobil. Problemet mitt er bare at den tre år gamle Sony Xperia Z som jeg har fungerer helt fint. Litt lite lagringskapasitet nå, og batteriet varer såvidt en dag hvis jeg bruker mobilen litt til surfing og sånt. Men den funker i grunnen helt greit, og da føler jeg det nesten som sløsing å ønske meg en ny mobil. Den som frister er siste modell: Sony Xperia XZ. Hvis jeg benytter meg av forhåndsbestillingsmuligheten før 10. oktober, får jeg med noen øretelefoner på kjøpet. Det er fristende! Og jeg har jo bursdag om ei uke!

Vil ha! Vil ha!
 

mandag 19. september 2016

Mas

Jeg har vært på medarbeidersamtale (MAS) i uken som var. En helt time var avsatt og vi klarte gjøre kål på 50 av de 60 minuttene, enda jeg var nærmest uforberedt. Jeg fikk høre at jeg var blitt lagt merke til. Her tok seksjonssjefen en kort kunstpause og jeg rakk å tenke "Åkeeeei ..." for meg selv før hun fortsatte med at andre hadde sagt om meg at jeg stod på og var pliktoppfyllende. Og da var det jo helt greit. Faktisk veldig greit. Egentlig litt stas, faktisk.

 

mandag 5. september 2016

Jeg trenger sympatiii!

Årrhh, skal si jeg fikk kastet på meg både det ene og andre her! Ikke bare har jeg blitt kuttet og sydd i, men plutselig gikk jeg rett på felgen fra opplagt på morgenen til gørrsyk på kvelden. Jeg våknet riktignok med en litt sår hals og skjønte at noe var på gang, men at det skulle sette meg SÅ ut av spill, så jeg ikke for meg.

Jeg var til naprapatbehandling på onsdag, og ble bare dårligere og dårligere utover kvelden. Torsdag formiddag måtte jeg ringe jobb og si at jeg ikke klarte stille på senvakta den dagen. Ettersom jeg hadde vært sykemeldt noen dager uka før, kunne jeg ikke bruke egenmeldinger for dette og måtte ordne sykemelding hos legen min. Derfor ringte jeg legekontoret mitt og fikk en endagssykemeldning. Optimist, vettu ...

Planen var å hente sykemeldingen fredag før jeg dro på kveldsvakt. Tidlig fredag morgen sendte jeg melding til jobb om at jeg måtte melde forfall også for den dagens vakt, og så sov jeg noen timer til jeg måtte dra til legekontoret og hente sykemeldingen og be om forlengelse av den til og med søndag, ettersom det også var jobbehelgen min.

På legekontoret ble jeg møtt av ei mutt dame som ikke klarte la være å poengtere at de ikke vanligvis likte å lage endagssykemeldinger nettopp av den grunnen jeg ba om forlengelse. Den kommentaren kunne hun spart seg, men jeg fikk nå ihvertfall forlenget sykemeldingen og dro opp på jobb for å fortelle de dårlige nyhetene til personalansvarlig hos oss. Heldigvis lot vaktene mine seg lett dekke opp, viste det seg. Takk og pris for arbeidsvillige kolleger!

Helgen har vært fylt med surklende lunger, rivende hoste og dårlig søvn. Antakelig har jeg fått bronkitt eller noe slik dritt. Jeg har sovet med hevet hode, så å si, for ligger jeg flatt blir det for mye hosting. Heldigvis er jeg mer komfortabel med bandasjene nå, men så har jeg sovet med sports-bh og en hold-in-lårtights (i mangel av noe bedre!) for å ha kontroll på nevnte bandasjer. Det har hjulpet litt, men jeg er virkelig lei av å ikke kunne ligge som jeg ønsker. Men de tre k-er har fulgt meg; camphoratum på nesa, cosylan i halsen og kleenex på nattbordet.

Denne uka kan jeg sannsynligvis ta stingene på bringa. Uka etterpå ryker stingene på låret. Det skal bli deilig! Jeg aner ikke hvordan det ser ut under stripsene, men jeg mistenker at ihvertfall ett sting har revnet huden.

Jeg ser frem til kroppen min normaliserer seg igjen. Stingene gjør at jeg ubevisst går skjevt, sitter skjevt, beveger meg skjevt. Høyresiden kompenserer for venstresiden. Nakke og skuldre er stive og anspente. Til og med mannen min kjente muskelknuter (han påstod til og med at han kunne SE en) på ryggen min, men om snaue to uker har jeg ny naprapattime.

Første arbeidsdag etter sommerferien var 22. august. Etter det har jeg faktisk bare jobbet 1,5 dag så langt! Mandag har jeg ny kveldsvakt og den er jeg veldig spent på. Nesa må ofte tømmes og jeg har dotter i begge ørene. Det surkler fortsatt når jeg puster og jeg hoster mye, så jeg vurderer faktisk å gå med munnbind hele tiden når jeg har pasientkontakt, og ellers være litt asosial med kollegene. Tirsdag har jeg heldigvis fri igjen.

Stripsene holder seg fortsatt på plass. Uvisst hvordan det ser ut under.
 

mandag 29. august 2016

Plutselig tilbake

Nei altså - det er ikke fordi jeg ikke ville, men mer fordi jeg syntes jeg ikke klarte. At jeg hadde denne pausen her, altså. For på onsdag som var ble jeg skåret litt i igjen. Noen slanker seg på tradisjonelt vis, jeg kjører i tillegg på med å skjære av bit for bit. Denne gangen ble tre biter fjernet. En føflekk over brystet, en føflekk bak på låret og en (fett-?)klump foran på samme lår. Alt "sånn for sikkerhets skyld".


Og det er greit nok - selve inngrepet er ikke noe problem, selv om jeg lå i spenn i halvannen time på benken. Det er umulig å ligge avslappet i tilnærmet likt stabilt sideleie når noen driver å skjærer biter av en. Selv de slemme lokalbedøvelsessprøytene er til å leve med, for det vonde varer bare noen få sekunder, og etter det kjenner man jo nesten ingenting. Hvis vi ser bort fra de som ble satt over brystet - der måtte det endel injeksjoner til før jeg sluttet å kjenne noe. Freselyden av "blodårebrenneren" var lett kvalmende, men det luktet ikke og så lenge jeg klarte å ikke visualisere hva som skjedde, gikk det helt greit.

Nei, det som er plagsomt, er tiden etterpå. Nå skal jeg gå tre uker med stingene på låret og ihvertfall to uker på bringa. Jeg kunne stikke innom kirurgisk akuttpol for å sjekke bringestingene etter to uker, men da har jeg noen fridager før jeg begynner på nattevakter. Jeg må pønske litt på hvordan jeg løser det. Jeg har bestilt time hos fastlegen min til å ta lårstingene om tre uker ihvertfall. Forhåpentligvis er hun ikke like nervøs denne gangen som første gang hun skulle ta stingene mine på leggen for et års tid siden.

Jeg fikk en haug beskjeder om hvordan jeg skulle forholde meg situasjonen før jeg dro fra poliklinikken, men jeg husker sjeldent alt. Jeg tror jeg skulle beholde stripsene over stingene til stripsene falt av av seg selv. Der har jeg ett problem allerede. Stripsene på bringa falt av i min etterlengtede dusj i dag. Og er det ett sted jeg ikke ønsker et altfor synlig arr, så er det jo der. Jeg tror jeg må innom dem igjen i løpet av arbeidsdagen i morgen og høre om de kan stripse meg på nytt. Og så må jeg innom apoteket.

Disse sårene gjør meg litt funksjonshemmet, for jeg er som vanlig superpingle og redd for at stingene skal revne huden. Jeg har jo Ehlers Danlos Syndrom som kødder med kollagenet i bindevevet mitt og gir meg økt blødningstendens og dårlig grokjøtt. Derfor går jeg ekstra lenge med stingene, og ekstra lenge med strips og plaster etterpå, for å gjøre det beste for å forhindre større arrdannelse enn nødvendig. Og fordi jeg er pingle, begrenser jeg enkelte bevegelser. Det gjør at jeg ikke bøyer skuldra frem så mye når jeg skal strekke armen etter noe, og at jeg er -veldig- forsiktig med å strekke skulderen bakover for å unngå å strekke i arret. Og jeg har sovet med bh-en på siden onsdag for å holde ting litt på plass. Jeg begynner å bli lei ...

Til alt overmål har jeg disse lårsårene som hemmer meg på forskjellig vis. Det bakerste er litt vrient når jeg sitter, og det fremste smått plagsomt når jeg går. Jeg prøver innbille meg at det bare er limet i bandasjene som stikker, men når jeg tar på området som stikker, har det så langt nesten alltid vært sårene. 

Sovingen er et avsnitt verdt i seg selv. Jeg kan ikke ligge på venstre side på grunn av sårene på låret. Jeg kan ikke (og har heller ikke gjort på mange år) sove på magen. Jeg kunne ligget på høyre side om ikke gravitasjonen hadde utfordret såret på bringa i en slik stilling. Derfor ender jeg med å ligge på ryggen, med varierende hell og beinstilling. Jeg sover altså ikke særlig godt for tiden. Hver gang jeg ønsker å avlaste ryggen med å legge meg halvveis på høyre side, må jeg passe på at overkroppen ikke følger for langt med.

Og jeg vet - dette er så små problemer i det store og det hele at jeg sikkert kunne brukt spalteplassen til noe mye mer fornuftig, men akkurat nå er det dette som fyller hodet mitt. Jeg er ikke vant til å være hemmet av slike ting og jeg liker det ikke. 

Om tre uker er alle stingene tatt, men da kommer jeg til å gå rundt å være redd for at arrene skal revne fordi stingene ikke lenger er der. Noe skal det være.

Brodering var aldri min sterke side. Dette er forresten min venstre side.

mandag 22. august 2016

Nå er det slutt

Sommerferien er i dag ubønnhørlig over for i år. Tre uker med nesten bare fint vær! Vi har vært utrolig heldige med været i år. Den første uken ble tilbrakt på Vestlandet, og til vestlandsvær å være, så var den uken veldig grei. Stort sett sol og/eller oppholdsvær. Nesten ingen regndråper, hvis man ser vekk fra møkkaværet vi fikk ned fra Haukeli mot Bergen, og videre litt nord for Bergen.

Den andre ferieuka tilbakte vi alene hjemme, og fikk gått litt tur i solskinnet vi hadde.

Og den siste ferieuka var svigerfamilien på besøk hos oss og hadde nesten bare finvær her også. Den siste lørdagen var det overskyet og truende frem til regnet kom på tidlig ettermiddag.

Slikt kan man overhodet ikke klage over! 

Årets ferie har bydd på mye bra; Gudbrandsjuvet og Trollstigen, Stranda og gondolbanen opp til Roalden, tur til svigerfamiliehytta som skal legges ut til salgs fordi eierne blir for gamle og ingen kan eller ønsker å ta over, vennebesøk, turer rundt et vann og opp en hoppbakke. Tur over hengebro, PT-time og støle bein. Dagstur til Danmark, vandring på strand, rekemiddag med mine og hans foreldre samlet, service og EU-kontroll av bilen min og en liten omvisning på mannens nye arbeidsplass. Jobben hans har nemlig flyttet noen få meter til et annet bygg og større lokaler.

Jeg har handlet planter, pottet planter og tatt bilder av planter. Jeg har lekt sykepleier/doktor med svoger, som fikk en flis under hælen og trengte hjelp til å få den ut. Og jeg fikk en tekstmelding fra jobb med spørsmål om jeg vil bli vaktleder. Massevis av bilder har blitt tatt. Både i vest, sør og hjemme.

Og i dag er det tilbake til strieskjorta og havregrøten. Første arbeidsuke etter ferien blir ganske grei, og jeg begynner med kveldsvakt. Til onsdag skal jeg skjæres litt mer i. Det ser jeg ikke så veldig frem til.

Et sikkert tegn på ferieslutt: neglelakken må av!
 

søndag 14. august 2016

Au ...

På tirsdag hadde jeg PT-time igjen. Den første på omtrent halvannen måned. I løpet av den tiden har jeg bare hatt to styrketreninger på egenhånd. Treningssenteret innførte pussig nok siesta midt på sommeren, så når jeg ville trene der, hadde de stengt. Derfor har jeg i stedet vært nokså flink til å gå turer, som forhåpentligvis dere som følger meg på instagram har fått med dere.

Men altså - tirsdag som var. Jeg ble kjørt hardt på bein og rumpe - og ja, jeg visste dagene etterpå ville bli harde. Det var strålende vær på tirsdag, så etter PT-timen dro mannen og jeg ut på en ny tur på nesten 8 km, med mange bratte bakker og mye blaut mark. Jeg ble nokså lei av å tråkke på tuer, røtter og alskens i diverse forsøk på å holde skoene sånn nogenlunde tørre.

På vei tilbake til bilen, tenkte jeg med mismot på de kommende beintunge dagene jeg skulle få.

Og de kom.

Og de ble.

I dag gjør det ikke lenger vondt å løfte beina opp når jeg sitter i TV-stolen med beina på krakken. Men det er fortsatt ubehagelig å legge det ene beinet i kryss over det andre.

Vondt i musklene. Godt i samvittigheten. Og det går snart over.

Utsikten fra turens returpunkt. Klikk på bildet for å få det større.
 

torsdag 11. august 2016

På gartneriet

På Facebook har jeg vært med i en gruppe for dem som liker planter og hagestell en stund. Gruppen drives av en kar som har en særdeles stor pasjon for alunrot og helleborus, og som driver et gartneri på Grette. Jeg ble i utgangspunktet med i gruppen for å få generelle tips til stell av mine verandapotter og kar, men ble nok smittet av hans entusiasme for nevnte stauder. Dessverre er Grette og Lier litt for langt unna til at det har blitt besøk der - frem til nå.

På vei hjem fra Vestlandet tok vi turen via Østlandet, og da ville vi rimeligvis passere gartneriet utpå ettermiddagen/kvelden. Heldigvis var "Blomster-Svein" i godlune og svært serviceinnstilt, så han holdt på med kveldsjobbing (som han riktignok likevel ville gjort) til vi kom godt utpå kvelden.

Gartneriet på Grette med store mengder alunrot og helleborus - og litt til.
Av Svein fikk vi en skikkelig dose alunrotleksjon og en omvisning av en enorm mengde alunrøtter i varierende farger, størrelser og egenskaper. Jeg fikk virkelig store vansker med å bestemme meg for hvilke jeg skulle velge meg. 

Heuchera 'Fire Chief'
Heucherella 'Sweet Tea'
Heuchera hybrid 'Marmelade Caramel'

Ikke nok med en ordentlig leksjon om alunrot, så fikk jeg ditto om helleborus. Det fins en julerose for enhver årstid, og jeg valgte til slutt en som vil blomstre ved påsketider og har doble rosa blomster.

Heucherella 'Sweet Tea', kantabstorknebb, Helleborus Orientalis Phoebee og pelargonia.
En gang før ferien så jeg i tidligere nevnte Facebookgruppe et bilde av en duftpelargonia som umiddelbart minte meg om min mors stuevinduskarm som alltid er full av blomster. Det er lenge siden hennes pelargonia forsvant, men jeg minnes godt den sitronduften den hadde og jeg har vært på utkikk etter denne planten etter at jeg fikk vite at det var en pelargonia. Til min store lykke hadde han fortsatt noen duftpelargonia igjen, og jeg valgte meg en han mente kalles "Mosquito fighter" og som skal holde mygg på avstand. Den er nokså diger, så jeg må nok klippe den ned litt, men da får jeg bare sette avklippet i vann og se om de gror røtter, slik at jeg får fire nye pelargonia.

Er du på de traktene, kan jeg anbefale en tur innom dette gartneriet. Super service, greie priser og stort utvalg av nevnte planter.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...