© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 20. mai 2017

Minidrivhus

Vi har ikke hage og heller ikke økonomi til å kjøpe et ordentlig drivhus, noe som er drømmen min. Men Clas-Ohlson har en mer økonomisk og lett variant som jeg falt for. Men jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg skal ha på hyllene der! Den får stå inne på stua ei uke til, for neste fredag blir det fasadevask av huset.

Bildet er lånt fra ClasOhlson.com

tirsdag 16. mai 2017

Bare nevner det

Jeg må innrømme det: Det er litt kult, selv om det bare er et par sekunder. Jeg blir neppe gjenkjent på gata på grunn av dette, for å si det sånn.

mandag 1. mai 2017

Inspirert

Jeg inspireres av å se og lese om folk som dyrker egen mat på lettvindt måte. Og så blir jeg littegrann misunnelig fordi vi ikke har hage og jeg ikke har grønne fingre. Jeg har lyst på slike plantekasser som er så i vinden for tiden, men vi har ikke plass. Verandaen vår er ikke stor. Hver gang jeg er på Plantasjen eller Hageland, sender jeg lange, lengtende blikk mot utstillingsdrivhusene de har. Jeg ønsker meg slikt, men vet jeg verken har plass eller råd. Skal jeg dyrke, er det nødt å bli i småskala.

I februar var jeg innom Hageland og så et "drivhus bord", som de kaller det. I syregrønn/neongrønn/lysegrønn-med-litt-olivenfarge. Ikke helt min stil, altså. Siden da har jeg ventet med lengsel og spenning på at de skulle ta inn mer normale farger. 

Og nå er jeg den stolte eier av et "drivhus bord" i mørkegrå farge og lokk med luftehull. Neste helg skal jeg gjøre kjøkkenhage ut av den, og så gulrot, spinat og løk i den. Løken er litt plasskrevende, så jeg er litt usikker på den, egentlig. Jeg skal tenke litt på det. Men jeg gleder meg! Det er endelig VÅR!

Bildet er lånt fra Hageland.no

lørdag 22. april 2017

På ny og ukjent grunn

Jeg har nylig gjort noe veldig ulikt meg. Jeg har trådt solid ut av min kjære komfortsone og gjort noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Og jeg innser at det er delvis på grunn av forfengelighet og delvis på grunn av at jeg ikke har barn, og derfor et ønske om at noe skal leve videre etter meg. Det er vel kanskje et utslag av forfengelighet, det også. Dette noe er noe så uvant som å være statist i en reklamefilm.

I et svakt og veldig overtrøtt øyeblikk kom jeg over en lenke på facebook som jeg klikket meg inn på. Veldig lenge tok jeg bare vare på lenken og kikket innom med ujevne mellomrom, før jeg til slutt - i nok et overtrøtt øyeblikk - registrerte meg der, på statist.no.

Det var noen år siden, og etter det har jeg merket meg at så godt som all statistvirksomhet foregår på Østlandet, og noe småtterier i Bergen, Trondheim og noen få andre steder. Ekstremt lite på Sørlandet, for å si det mildt.

Inntil jeg fikk en telefon rett før påske, mens jeg var på jobb. Tilfeldigvis hadde jeg telefonen i lomma, og på grunn av all lyden rundt meg fikk jeg ikke med meg presentasjonen til hun som ringte meg, så jeg antok at det var nok et meningsmålingsinstitutt som ville at jeg skulle svare på noen spørsmål, så jeg var litt kort i tonen og bare ventet på en mulighet til å avslutte samtalen. Så seig det inn hva som faktisk ble sagt. Om jeg var interessert i å stille opp til en reklameinnspilling? Noe perpleks bekreftet jeg det så snart jeg oppdaget at det passet med vaktene mine. 

Og plutselig var påska over, innspillingsdagen kom, jeg ble sminket og kledd opp og lurte på hva i h****** jeg hadde begitt meg ut på - og fikk en kjetting rundt meg og en is i hånda.

Så nå får dere snart se meg på tv! 

For et par dager siden slo det meg plutselig at de neste ukene kommer det til å sitte en person i Oslo som skal finstudere meg (og noen flere) på film, pusse på skavanker og justere farger. Meg! Mitt tryne! Det var en veldig underlig åpenbaring. Jeg er VELDIG spent på resultatet! Jeg håper det blir bra og at jeg ikke blir klippet vekk.

 

onsdag 5. april 2017

Ingen kjære mor

Jeg har vært hos fysioterapeut, og der kommer det ikke det å være noen kjære mor. Jeg hadde en snau time hos henne og fikk klar beskjed om at hun drev med trening, og ikke massering. Det var i så fall helt unntaksvis. Og så kikket hun på kroppen og holdningen min. Stå slik og sånn, bøy deg hit og dit, kryss armene, bøy beina og nakken, se til høyre og venstre. Konklusjonen var at jeg trenger opptrening for å styrke kjernemuskulaturen. Stiv akilles, stive leggmuskler, svak hofte, svak nakke, et nakkevirvel som stakk litt ut og gav meg en rykkvis bevegelse når jeg bøyde nakken ned, antydning til hallux valgus og lett plattfot, særlig den ene foten. Men god balanse, da. Jeg får ta de komplimenter jeg får. 

Jeg skal prøve en time med treningen hennes over påske. Hun driver med redcord og neurac, som jeg har hørt litt om tidligere. Det skal visst være bra trening. Og så anbefalte hun meg noen innleggssåler til jobbskoene mine, ettersom jeg går mye i jobben min. Jeg fikk forresten også skryt for valg av jobbsko - Sketchers og MBT. Det var hun veldig fornøyd med. Og ettersom hun har trening på - for meg - litt ukurante tider, nevnte hun at det var godt mulig at jeg kunne få litt fritak fra jobb for å trene hos henne. Det blir nok personalansvarlig og seksjonsledere på jobb superfornøyd med ... Vi får se om det behovet melder seg.

For å fordøye all den overstående informasjonen dro jeg på shopping spree etterpå, og endte opp med tre (!) dongribukser, som jeg foretrekker å kalle dem, med trange legger - eventuelt slim fit, om du vil. Jeg er så lei av de akkurat litt for store buksene jeg går i for tiden. For tre uker siden kjøpte jeg et nytt belte, men det hjalp ikke noe særlig. Derfor - nye bukser som jeg får litt klaustrofobi i fordi de er så himla trange om beina, og det er uvant for meg. Men jeg tror de ser bra ut, da.

 

 

torsdag 30. mars 2017

Oppdatering

Jeg har endelig vært til legen og snakket om MR-resultatene. For én gangs skyld kom jeg inn presis på tiden, og hun var så stolt over det at hun kommenterte det selv. "Dette er du ikke vant til?", spurte hun. Og det hadde hun rett i. 

Det blir ingen inngrep på lipomet. Ennå, ihvertfall. Hun henviser meg til kontroll-MR om et halvt år, og jeg sa at jeg kunne avvente til etter det. Jeg synes fettklumpen på ryggen er skjemmende og har egentlig lyst å bli kvitt den, men så har jeg jo den morsomme EDS-komplikasjonen i tillegg. Så jeg avventer. Og forbereder meg i det stille på å argumentere for å bli kvitt den til høsten. Etter MR-en.

Neste uke skal jeg til fysioterapi for første gang på noen år. Siden vi flyttet fra Oslo, faktisk. Jeg hadde siste naprapattime i desember, og det har gått overraskende bra til nå. Jeg har kvidd meg for å bestille time hos fysioterapeut fordi jeg ikke har et akutt behov for det, men ettersom det er litt ventetid på å komme inn til henne, fikk jeg endelig ånden over meg for et par uker siden og ringte dem. Og plutselig satt jeg med en prematur time som jeg ikke synes jeg kan si nei til bare fordi jeg ikke har vondt akkurat her og nå.

På grunn av fysioterapitimen må jeg avbestille PT-timen min den dagen fordi de er nesten sammenfallende. Det har vært ekstremt lite trening i de siste ukene. Først forsvant all treningsmotivasjon på grunn av den dårlige nyheten om min mor. Og så lå jeg langflat av en heftig forkjølelse. Og nå må jeg avbestille treningstimen neste uke. Jeg lover å skjerpe meg!

Men til helgen skal koret mitt holde konsert! Det blir både gøy og spennende - og litt skummelt! 


 

mandag 20. mars 2017

En viss progresjon

Jeg ringte Oslo i dag for å høre om de hadde mottatt henvisningen til genetisk veiledning, fordi jeg syntes det tok slik tid før jeg hørte noe fra dem. Den var heldigvis mottatt, men jeg stod på venteliste. Og her i byen betyr det at jeg kanskje får time før sommeren ... Jeg gav dem beskjed om at jeg kunne møte opp på kort varsel i tilfelle de fikk en avbestilling. Mens jeg hadde dem på tråden fikk jeg også spurt om en ny blodprøve måtte tas, og hun kunne ikke se at det var registrert noen blodprøver på meg, så da må jeg vente ytterligere på det etter veiledningen! Minst en måned fra prøvetaking til svar foreligger! Da snakker vi omtrent ETT ÅR siden jeg ba om å få tatt testen! Jeg er ikke imponert.

Og neste uke skal jeg snakke med legen om MR-resultatet. Det kan jo bli spennende.

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...